Dette prosjektet undersøker hvordan nye møbler kan utvikles i møte med eksisterende rom, historiske gjenstander og stedets egne lag av bruk, minner og materialitet. Utgangspunktet er spisestuen på Førua, et rom som over tid har fungert som samlingspunkt i hverdagen, og som bærer spor etter måltider, arbeid, feiringer og samtaler. I forbindelse med oppmåling og dokumentasjon av huset ble fem stoler fra 1886 funnet lagret i kjelleren. Stolene danner et viktig utgangspunkt for prosjektet, både som historiske objekter og som bærere av tidligere liv på gården.

Med utgangspunkt i spisestuen og stolene utvikles et nytt spisebord. Bordet forstås ikke bare som et funksjonelt møbel, men som et nytt element i en allerede etablert situasjon. Gjennom materialstudier, modellarbeid, historiske undersøkelser og praktisk utprøving utforskes hvordan form, konstruksjon og overflatebehandling kan påvirke møbelets uttrykk og forholdet til rommet rundt.

Prosjektet søker ikke å etterligne det eksisterende, men å skape en tydelig tilstedeværelse i møtet mellom gammelt og nytt. Ved å synliggjøre forskjeller, spor og overganger undersøkes hvordan nye inngrep kan inngå i en gradvis utvikling av sted og rom. Målet er å vise hvordan design kan forsterke opplevelsen av et sted, samtidig som det åpner for nye måter å bruke rommet på.